McDonald’s – navnet på selskapet – og det som står på menyen er gjerne noe fjernt fra en matelskers ordforråd og munn. Elsket og hatet. Slik er det også for meg men  jeg må innrømme at jeg også liker å få det lille sparket i sofakroppen som gode opphavshistorier og halv-dokumentariske biografier om mennesker som presterer noe gir. På godt eller vondt.

Derfor gikk jeg til grunnleggeren – The Founder (imdb) – med litt reservasjoner. Ville jeg få presentert en endeløs suppe godkjent fra høyeste hold, eller en interessant og kontroversiell opphavshistorie? Den gule M’en på kinoplakaten helte mot det første, men Michael Keaton ga mer vekt til det siste.

Historien handler om Ray Kroc, som selv kaller seg grunnleggeren av McDonald’s, og hvordan han manøvrerte seg frem til i praksis å stjele navnet og konseptet fra brødrene McDonald. For så å skrinlegge alle tanker om god folkeskikk og ærlighet bak og heller fokusere hundre prosent på profitt. I god Amerikansk kapitalistisk ånd.

Men nye Roma er ikke bygget på en dag og historien følger Rays hverdag som sliten dørselger til møtet med brødrene Richard og Maurice McDonald. Kallenavn «Dick» og «Mac». Hvis du lurte på hvor Big Mac kommer fra. De tre er enige om det meste av mat som serveres rundt om i Amerika på 50 tallet har lav kvalitet og tar evigheter å vente på. Brødrene har selv utviklet flere ideer for å kunne servere et måltid i løpet av 30 sekunder. Ut med alt annet fra menyen enn hamburgere, potetchips og brus. Fem dæsjer med ketchup og sennep, to skiver sylteagurk og kjøttdeig stekt i akkurat like mange sekunder på like mange grader.

Det skapes et lite paradoks i hjernen på dette tidspunktet; hvor dårlig var egentlig restaurant kvaliteten på den tiden hvis McDonald’s var den revolusjonerende løsningen?

Filmen er gjennomført spilt og historien gir et fengende innblikk i McDonald’s kjedens spede begynnelse. Både vakkert og trist om hverandre og vel verdt et par timer. Om markedsavdelingen til McDonald’s er like fornøyde har jeg mine tvil om og jeg merker samtidig at det er enda litt lenger til neste gang jeg befinner meg under de gylne buene.